Ni bautasteiner
Det er blitt satt opp ni bautasteiner i Borgarfjord og på Myrar. Disse er plassert på steder der det har skjedd viktige begivenheter i Egils saga. De markerer også hvor rikt på historiske hendelser det enkelte område er. Planen er å sette opp flere slike minnesmerker, siden mange navngitte steder i Egils saga ennå ikke er blitt markert. En brosjyre med kart og fakta om bautasteinene finnes på turistkontoret på Bruartorg i Borgarnes.
Egils Saga
Egil Skallagrimson var Islands største dikter i hedensk tid. Han var også en viking som dro på brutale røvertokter i utlandet – samtidig som han var en respektert fylkeshøvding og gode på Myrar og i Borgarfjord, d.v.s. i de traktene der faren hans, Skallagrim, hadde bosatt seg.
Første del av sagaen forteller om hvordan Skallagrim og hans folk måtte flykte fra Norge, på grunn av en konflikt med kong Harald Hårfagre, som holdt på å legge under seg hele landet. Det fortelles også om Egils barndom og om hvor vanskelig og ustyrlig han var i oppveksten.
Den midtre del av historien handler om Egils reiser til utlandet, sammen med broen Torolv. De kjempet sammen i vikingtokter over hele Nord-Europa. De elsket den samme kvinnen, Åsgerd, som var Egils adoptivsøster, men hun giftet seg med Torolv. Da Torolv døde i et slag i England, giftet Egil seg med Åsgerd. Egil dro på ialt fire utenlandstokt, og alle var spekket med dramatiske hendelser. Hans mellomværende med de norske kongene gjør på godt og vondt historien ekstra spennende. Høydepunktet er antagelig Egils kamp mot kong Erik Blodøks og dronning Gunnhild.
Siste del av historien handler om Egils senere år, og hva som hendte med etterkommerne hans. Det fortelles om kampen mellom Torstein, Egils sønn, og naboen Steinar Önundarson på Ánabrekka – og om Egils alderdom hos fosterdatteren Tordis i Mosfell.
Egil var en hedning hele sitt liv. Kristendommen ble innført på Island ti år etter hans død.
Egils saga er en slektshistorie om de menneskene som bosatte seg på Myrar. Historien spenner over ca. 150 år, fra ca. 840 - 990. Den forteller om fire generasjoner fra den samme familien, fra Kveldulv til Skallagrim, fra Skallagrim til Egil og fra Egil til Torstein. Egil er likevel hovedkarakteren i historien og en av de mest fremtredende skikkelsene i de islandske sagaene.
De ni bautasteinene i Egils landskap
1. Granastaðir
( Ved vei nr 1, i sentrum av Borgarnes )
Dette er et godt utgangspunkt for den som ønsker å orientere seg i Egils landskap. Grani, som bodde her, var en av de tolv mennene som fulgte Skallagrim fra Norge. Skallagrim ga ham land i Digranes (der Borgarnes er nå). Mot nord kan man se Borg på Myrar, der Skallagrim bosatte seg. I dag ligger det en kirke på Borg.
Egil ble født på Borg og vokste opp der. Lekekameraten hans, Tordur Granason, vokste opp i Granastadir. En dag da Egil var ca. tolv og Tordur ca. tjue, spilte noen menn knattleik – et slags ballspill - i Sandvik, ikke langt fra Borgarnes. Skallagrim var med og likte godt å spille. Han konkurrerte alene mot Egil og vennen hans, Tordur. Da guttene vant, grep Skallagrim tak i Tordur og slengte ham så hardt i bakken at han døde på flekken. Skallagrim skulle til å gå løs på Egil, da en kvinnelig trell, Torgerd Brak, som hadde passet Egil som barn, gikk imellom. Hun sa: ”Vrenger du ut stygghammen nå, Skallagrim – mot din egen sønn!” Skallagrim slapp Egil og vendte seg mot Brak. Hun var rask og la til beins, med Skallagrim i hælene.
Neste stopp er ved bautastein 2, ved Brákarsund.
2. Brákarsund
( I Borgarnes, ved broen ut til Brákarey )
Der er her at den første heltinnen i islandsk historie ble drept. Da Skallagrim løp etter trellen, hoppet hun ut i sjøen og forsøkte å svømme vekk. Skallagrim kastet en stor stein etter henne. Den traff henne i ryggen, og hun druknet. Øya på den andre siden av sundet blir også kalt Brákarey, til minne om den modige trellen. Samme kveld hevnet Egil sin barnepasser ved å drepe farens yndlingsformann.
Genetisk forskning har vist at 70% av de kvinnene som slo seg ned i Island, hadde irsk eller keltisk opphav. Det er derfor ikke umulig at Torgerd Brak hadde en slik bakgrunn, selv om Torgerd er et nordisk navn.
3. Skallagrims gravhaug
( I Skallagrimsparken, i sentrum av Borgarnes )
Før man drar til Borg, kan det være interessant å avlegge et besøk i parken, der Skallagrims gravhaug ligger. I førkristen tid var det vanlig å legge de døde i en haug istedenfor i en grav. Det var altså her at Egil haugsatte sin far, etter at Skallagrim døde i sin seng. Egil fikk revet en åpning i husveggen og fikk faren båret ut gjennom hullet. Dette ble gjort for å hindre at faren skulle hjemsøke ham - man trodde at hvis et dødt menneske ble transportert ut gjennom en dør, ville det komme tilbake som gjenferd. Egil sørget for at Skallagrims hest ble lagt sammen med ham, i tillegg til våpen og redskaper. Da Egil senere mistet sønnen Bodvar, som var i tenårene, fikk han åpnet gravhaugen og la sønnen til hvile ved siden av bestefaren. Senere laget han sitt mest kjente dikt Sønnetapet, om tapet av sine to sønner.
4. Borg
( Ved kirken, vei 54 - like ved Borgarnes )
Der var her Skallagrim bygde sin gård, i overensstemmelse med hva faren Kveldulv hadde bestemt. Bautasteinen på Borg er plassert oppe på klippene bak gården og kirken. Gården har gitt navn til hele regionen og fjorden. En sti fører opp til klippene fra vestsiden av kirken. Det var på denne gården at Egil Skallagrimson ble født.
Kveldulv og sønnen hans, Skallagrim, dro fra Norge i hvert sitt skip, for å bosette seg på Island. Kveldulv var en svært gammel mann, og han døde under overfarten. Han hadde på forhånd bestemt at han skulle legges i en kiste, og at denne skulle settes ut på sjøen. Der kisten nådde land, der skulle sønnen bygge den nye gården.
Og det skjedde slik at kisten fløt i land like nedenfor Borg. I det 13. århundre bodde Snorre Sturlason på Borg.
5. Rauðanes
( Vei 54, siden til enden av vei 532 )
Her bygde Skallagrim smien sin. Egils saga forteller om Skallagrims enestående håndverksferdigheter. Han var bl.a. en god smed, og om vinteren lagde han jern fra myrmalm. Skallagrim kunne imidlertid ikke finne en stein i området som var hard og slett nok til at han kunne hamre ut jern på den. Han rodde derfor ut til øyene i Midfjord, dykket ned og hentet opp en diger stein – så diger, ifølge sagaen, at det måtte fire andre menn til for å løfte den opp. Like ved bautasteinen ligger det noen gamle ruiner, og i midten av disse finnes en stein som lokalbefolkningen mener kan ha vært Skallagrims smiestein. På toppen kan en fremdeles se merker av at jern er blitt hamret ut.
6. Ánabrekka
( Vei 54, så veien ned fra Tungulæk )
Áni, som hadde bosatt seg i Ánabrekka, kom sammen med Skallagrim fra Norge. Ni av dem som blir nevnt i sagaene, var med Skallagrim da han dro for å møte kong Harald Hårfagre - et møte som endte med at han fornærmet norskekongen.. Alle ni flyktet med Skallagrim til Island, og mange gårder i området er oppkalt etter disse mennene. For eksempel Grani i Granastadir, Grímólfur i Grímólfsstadir m.fl.
Sønnen til Áni var Önundur som holdt til på Ánabrekka mens Egil var høvding på Borg. Steinar Önundarson var tredje generasjon på Ánabrekka og begynte å drive gården omtrent på samme tid som Egil mistet sin hustru og flyttet inn hos fosterdatteren i Mosfell. Egils sønn, Torstein, overtok gården i Borg. Steinar prøvde gjentatte ganger å ta over Torsteins jord. Til slutt fikk Torstein drept to av Steinars treller. Krangelen fortsatte i lang tid, og til slutt ble Steinar tvunget til å flytte til Snæfellstrond ( idag kalt Stadarsveit) og bygge en ny gård der.
7. Álftanes
( Vei 54, siden vei 533, så til enden av vei 534 )
Skallagrim var en driftig bonde og utvidet stadig gårdsdriften på Borg. Alftanes bød dessuten på gode muligheter for jakt, fiske, sel - og hvalfangst. Dyr og fugler var ikke vant til mennesker, så det var lett å komme tett innpå dem. Skallagrims menn sanket bl.a. egg fra sjøfugl. De fant også rikelig med rektømmer på strendene. Tilgangen til alle disse ressursene kom godt med for de nye bosetterne. Skallagrims svigerfar, Yngvar, kom til Island, og Skallagrim bygde gård til ham på Álftanes.
Da Egil var 3 år gammel, ble det holdt et stort gjestebud i Álftanes. Egil ville være med, men faren sa at han var vanskelig nok når han var edru, så han ville ikke ta med sønnen til et sted hvor han kunne ha tilgang på alkohol. Egil ble sint, og da alle hadde dratt av gårde til festen, gikk han ut, fant en av farens kløvgamper og red alene til Álftanes. Bestefaren hilste ham velkommen og var tilsynelatende godt fornøyd med ungguttens initiativ. Egil kvad sitt første dikt på denne festen.
8. Krumskelda
( Vei 1, til vei 530 Ferjubakkavegur, - kjør i retning Krumsholar )
Skallagrim var heller gjerrig når det gjaldt penger, og det samme var sønnen Egil. Kong Adalstein i England hadde bedt Egil overbringe en stor sum sølvpenger til Skallagrim. Egil leverte ikke pengene videre, men Skallagrim hadde fått nyss om sølvet og var blitt mektig irritert over sønnens oppførsel.
Egil var ikke hjemme natten før Skallagrim døde. Den natten fikk Skallagrim salet opp hesten sin og red av gårde idet de andre gikk til sengs. Han tok med seg en stor kiste og en diger kjele full av sølv. Tradisjonen vil ha det til at han gravde ned sølvet og dekket det med en svær steinhelle, slik at Egil ikke skulle få fatt på det. Det er en grop i Krumskelda, som på folkemunne blir kalt Skallagrims grop. Denne blir imidlertid ikke nevnt i sagaen. Skallagrims grop ligger ca. 700 m vest for bautasteinen.
9. Hvítarvellir
( Vei 1, etterpå vei 53 frem til Hvítárbrú - markene sør for broen )
Her var det store markedet som samlet mange mennesker hver sommer. Folk kom fra Norge og handlet med de lokale innbyggerne. Egils sønn, Bodvar, fraktet varer fra markedet hjem til Borg, sammen med Egils menn. Båten deres sank, og Bodvar druknet bare fjorten år gammel. Egil sørget dypt over sønnen sin og skrev sitt mest berømte dikt Sønnetapet.
Lenge før - da han var bare syv år gammel - hadde Egil drept sin første mann. På vinterstid pleide folk i de dager å spille knattleik, et slags ballspill. Egil spilte mot Grimur Heggson som da var elleve år - og tapte. Tordur Granason som var femten år gammel, ga da Egil en øks. Egil plantet øksa rett ned i Grimurs hode, så hjernemassen tøt ut. Egils foreldre syntes ikke å bry seg om at sønnen hadde begynt å drepe folk. Faren reagerte knapt, mens moren sa at sønnen hennes ville bli en stor viking, og når han ble gammel nok, burde han få et skip slik at han kunne dra på plyndringstokt til andre land.
Egil kvad da dette (i norsk oversettelse ved Hallvard Lie):
Mor min hun det mælte
at til meg man skulle kjøpe
fartøy og fagre årer - -
fare bort i vikingflokk,
stå i stavnen opp,
styre skipet gode,
holde så til havns,
hogge folk for fote !